En urban endring i Tyrkia

URBAN ENDRING I TYRKIA

 

Urbaniseringen i Tyrkia var ikke planlagt, men blir sett på som løsningen på landskapsformingen i nyere tid. Konseptet “Urban Transformation” har kommet frem som en viktig del av byplanleggingen, og vi ser et akutt behov, først og fremst i våre storbyer. Bytransformasjonspolitikk tar sikte på å sikre at byfolk lever i et sunt, kvalitetsmessig og i et balansert miljø. Prosjektene produseres for å forhindre negativ overbefolkning og eliminere eksisterende problemer og for å skape sunne, vanlige og levelige byer.

I en verden i endring, påvirket av utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, må vi hele tiden utvikle oss. Når bytransformasjon foretas, fornyes således ikke-funksjonelle områder, gammel-ny harmoniserte, uplanlagte og utviklede bydeler kontrolleres og rekonstrueres innenfor en viss rekkefølge. Regionene, som oppleves som problematiske i byene, vil bli omorganisert og en annen luft vil bringes til byen.

Byfornyelse består ikke bare av bygging av nye bygninger, men inkluderer også renoveringsarbeid og gentrifisering av byen. Urbaniseringen i landet vårt startet sent sammenlignet med Europa og resten av verden. De første store endringene i vårt land ble kalt “Dikmen Valley Urban Development Project” i Ankara på slutten av 1980-tallet.

Vårt lands studier kan deles i fem deler.
– I det første kapittelet, begrepet bytransformasjon, dets utvikling og dets mål.
– I andre kapittel vil omfanget av bytransformasjon, typene bytransformasjon, de pågående og planlagte prosjektene diskuteres.
– I tredje kapittel vil det rettslige grunnlaget for bytransformasjon bli omtalt.
– I det fjerde kapittelet vil de positive og negative sidene ved bytransformasjon og jordskjelvet bli nevnt.
Den siste delen er utformet som et resultat og evaluering.

 

OMFANG AV BY-OMFORMASJONEN, TYPER, GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE PROSJEKTER

I artikkel 73 i kommuneloven nr. 5393 kreves det at tomten skal ligge innenfor kommunens eller det tilstøtende områdets grenser, og at den skal være minst 50 000 m² for å bli erklært som et byomformingsområde. Det er også uttalt at med gjenoppbygging og restaurering av de gamle og slitte områdene skal dette gjøres i samsvar med utviklingen av byen, nye bolig-, industri- og næringsområder, teknologiparker, bygging av sosiale anlegg, iverksetting av tiltak mot jordskjelvrisiko og gjennomføring av transformasjon prosjekter for å beskytte den historiske og kulturelle teksturen. Med lov nr. 5366 er det ikke kjent hvilke kriterier som skal fastsettes i henhold til kriteriene til de områdene som er utslitte og vil bli beskyttet. Sönmez, Şanlı, 2010: 67)

Den vanligste bruken av byomforming som byfornyelsesmodell i vårt land er omstrukturering av slumområder (Dündar, 2006: 65-74). Byfornyelsespraksis er generelt tiltenkt steder som har mistet sin historiske tekstur, kollapsede områder, samt rehabilitering og utviklingsplaner av ikke-reformerte husokkupasjonsområder. Men med den liberale økonomiske politikken som ble fulgt på 1980-tallet, har praksisen for bytransformasjonen vært på agendaen i landet vårt økt, og transformasjonen har eskalert med samarbeid fra offentlig privat sektor. Det eneste alternativet er forbedrings-reguleringsplanene (Uludağ og Özer, 2006: 35’42).

Den vanligste bruken av byfornyelse, spesielt i overmigrerte byer som Ankara, Istanbul og Izmir, samt de omkringliggende områdene, for utvikling av dårligere strøk, vil bringe vitalitet til byene og løse økonomiske sosiale og kulturelle problemer. Dette kan være en tiltakspakke for å få frem løsninger. Gamle bydeler, som er rike på kulturarv, men som står tomme og  og forsømt av ulike årsaker, vil i fremtiden bli utviklet og sammensatt av modifiserte bygningsgrupper. Det er i disse områdene hvor bytransformasjon er nødvendig med funksjoner av dårlig kvalitet rundt seg. Mens man prøver å skape et sunt bymiljø ved å fornye og re-funksjonalisere de gamle bydelene som prøver å være basert på økonomisk utvikling, bør det sikres at de ikke-planlagte bydelene blir tatt under kontroll og rekonstruert (Özden, 2001: 4). 

Grunnlovens artikkel 56 åpner for etablering av organisatoriske ordninger innenfor rammen av oppgaven med byfornyelsesprosjekter og lokale myndigheter for å realisere retten til å leve i et sunt og balansert miljø, og for å gi nødvendige økonomiske muligheter og deltakelse i realisering av dette. For at bytransformasjonen skal bli mer sunn og fremtidsrettet, bør lokale myndigheter realisere sin oppgave med å skape transformasjonsprosjekter ved å dele dem med ulike institusjoner og organisasjoner i henhold til de fysiske, romslige, økonomiske og sosiokulturelle egenskapene til området. Lokale myndigheter bør samarbeide med en kultur-rådgivningsgruppe, som strekker seg fra ekspert til ledelse, til representanter for fagkammer og til privatpersoner, for å beskytte og observere hele den urbane kulturarven. (Captain, 1981: 83).

Forskjellige typer bytransformasjon

Vi kan samle bytransformasjonstyper under fire punkter.

JURIDISKE RESSURSER TIL BYOMFORMASJON

Grunnlovens artikkel 56; Ved at alle har rett til å leve i et sunt og balansert miljø og at forbedring av miljøet er statens og borgernes plikt”, artikkel 57; at staten er forpliktet til å treffe tiltak for å dekke boligbehovet innenfor rammen av en planramme som tar hensyn til byenes særtrekk og miljøforholdene. Manglende punkter har blitt forsøkt løst spesielt siden 2003. I tillegg til lovene som er oppregnet nedenfor, er den nye dekretloven nr. 644 og 648 og det nyopprettede miljø- og urbaniseringsdepartementet også autorisert for bytransformasjon.

  1. Kommunelov nr. 5393-73. Artikkel (2005)
  2. Loven om hovedstads kommunen av 5216 (2012)
  3. Lov nr. 5366 om beskyttelse og beskyttelse av historiske og kulturelle faste eiendommer ved bruk av fornybare og naturlige eiendommer (2005)
  4. Lov nr. 6306 om transformasjon av områder under katastroferisiko (2012)
  5. Lov 5104ved North Ankara Entrance Urban Transformation Project (2004)
  6. Lov nr. 1164 og endringer i lov nr. 5273
  7. Slum loven nr. 775 (1976)
  8. Amnestilov nr. 2981 (1984)

KONKLUSJON 

Nå er et stort vendepunkt nådd. Bytransformasjon er like viktig som grunnloven; For når det gjelder resultatene, påvirker grunnloven livene våre. Urban infrastruktur i Tyrkia, transport, sosialt forsterkede områder, byggekvalitet og på grunn av jordskjelv opplever vi mange alvorlige problemer med urbaniserings arbeidet. Det er helt nødvendig for å plassere våre folk i sunnere, tryggere og fredelige byer. Mange storbyer står overfor lignende problemer og livskvaliteten synker dag for dag og livet blir uutholdelig for folket vårt.

Jordskjelvet forblir i fremtiden. Vi må ikke glemme realiteten med jordskjelv og katastrofer for en mer sunn, bærekraftig og levelig urbanisme som vil sikre den sosiale freden i landet vårt og drive økonomien vår. Ved å gjøre det må vi dra nytte av vår arv og urbanismen rundt om i verden. Sosiolog, psykolog, byhistoriker, offentlige administratorer, økonomer, arkitekter, ingeniører og byplanleggere jobber for å bidra til den sosiale konsensus som vil øke demokratiet vårt, som må til for å utforme byene våre. Vi må jobbe sammen for mer bærekraftige og levelige byer som vil bære oss fra i dag til fremtiden, hvor miljø, menneske og økonomi er godt blandet.